Why drilling for oil in the Barents Sea is irresponsible

Hav m is.wide_large

This text, which is a synthesis of half of my master, has previously been published in Norwegian at both Putsj http://putsj.no/appell/uforsvarlig-olje-i-barentshavet-article6979-373.html and Spireorg http://spireorg.no/spire-i-media/uforsvarlig-olje-i-barentshavet

Today, the Norwegian Government handed out 13 new licenses to oil companies, including areas in the South-East Barents Sea, which is the exact part I wrote my master about, because this particular area is so vulnerable and needs protection against the oil industry. 

The Barents Sea is only a small part of the entire Arctic region. However, 75% of all life in the Arctic region lives in the Barents Sea in the most fragile fases of their life cycle, because this is where the ice edge stretches, and it’s an ideal place to find food. This zone is therefore particularly vulnerable for all life in and around the sea.

Dangerous seismic

Even under safe circumstances, with no oil spills, oil drilling in the Barents Sea would still present a massive risk due to the effect the seismic has on the cod fry. Consequences of seismic drilling for larger mammals can be fatal. Tests where krill have been exposed to seismic sound waves have shown that fry die or get severe damages, and young krill loses its sensory functions and starts to swim on the side or up-side-down. When oil drilling shows this much impact on the lowest stage in the food chain it creates a threat for the entire ecosystem.

Unfinished Seabed analysis 

The seabed in the Barents Sea is still being mapped and we won’t know the entirety of the biodiversity there before 2020, when the Mareano- examination is set to be finished. The seabed samples we are basing the facts on today are estimates made during the 2nd World War by Sovjet submarine reconnaissance. In the years after, many new species have been introduces, both former unknown and foreign species from other oceans. We do not know the full extent of what kinds of life forms that lives at the bottom of this seabed. What we do know is that these particular areas of the Arctic are very special and protection worthy, and should never be exposed to oil business.

Oil spill preparedness 

In the case of an oil spill, this region is particularly vulnerable. Good oil spill preparedness is practically impossible with todays technology and the wild nature in the Barents Sea. Oil spill readiness equipment used in non-ice filled waters will not work in the Barents Sea. This has to do with how the oil is discovered. Under normal circumstances with no ice, satellites in space is continuously taking pictures of the sea surface which is constantly being monitored and checked. With this method, an oil spill can be discovered early.

Conditions are different in the Barents Sea. When the ice density is over 40% the ice becomes too white for the surveillance equipment to notice anything happening under the ice, and as a result, the oil spill would be impossible to discover. In ice covered waters, this can cause that the oil can drift under the ice for several months before it suddenly appears at the coast. In the meantime it can have done irreparable damage.

Other traditional methods for oil capture is in situ burning, which is to light on fire the oil that has been spilt in controlled areas. This would also not work in ice covered waters. Another method that has been attempted in open waters is to lower the oil in the water using enormous amounts of boiling water. This would be catastrophic because for the animals and plants in the Arctic that are dependent on the exact temperatures they have adapted to.

Hard working conditions 

If an accident were to occur, the conditions for the clean up would be severely demanding. This region is situated far off shore, with extreme weather conditions and six months of dark season, and it is not uncommon that waves can grow to be 20-25 meters. This makes the clean up work nothing but dangerous for the workers. Both human and animal life will be put in danger for an industry the world community now works together to put to an end.

The oil licenses have been handed out, but it is a long process from the licensing to the actual drilling and exploration of oil. If we allow this to happen to the Barents Sea, it will have serious consequences. Not only will it threaten the ecosystem, but an oil spill will be virtually impossible to detect and let alone to limit. The seabed is also potentially worthy of protection. To conclude; oil drilling in the Arctic is not showing us the path to a more sustainable future.

Hvor er vi nå frem mot COP i Paris, desember

Paris-2015Jeg kommer til å dedikere en del plass på denne bloggen om COP relatert innhold i tiden fremover, og høyst sannsynlig også lime inn innlegg her som jeg gjesteblogger for andre om under forhandlingene i Paris.

Veldig kort introduksjon til emne – verdens ledere, miljøorganisasjoner, sivilsamfunn og andre samles til et nytt stort klimatoppmøte i Paris kalt COP 21 – Conference of the Parties. (Vi har i Spire laget en “Klimaforhandlingene på 1-2-3 den siste tiden, så når den er publisert på nett vil jeg vidreformidle den her) På dette årets COP er det lagt opp til å komme frem til en avtale, basert på en forhandlingstekst som fortsatt kuttes i, men som er ferdig skrevet. Dette skal legge grunnlaget for en internasjonal klimaavtale som skal gjelde i årene 2020-2030. Ved tidligere forhandlinger der man har forsøkt å komme frem til en avtale har det blitt forhandlet om et felles utslippskutt for alle land. I år har man derimot latt de ulike landene rapportere inn selv hvor mye hvert land planlegger å kutte i klimagassene frem mot 2030. Dette blir kalt INDC – Intended Nationally Determined Contributions. Norge la i mars frem sine INDCs og de ligger på 40% kutt innen 2030.

Jeg kommer nå fra et møte der de ulike miljøorganisasjonene i Norge som skal være tilstedet på COP har diskutert status quo og en oppsummering fra Naturvernforbundet lyder:

  • Ambisjonsnivået er for lavt med de utslippsmålene som er innrapportert på forhånd. Det er faktisk estimert at med de innrapporterte målene til verdens land vil vi ikke nå 2-gradersmålet
  • Dette gjør at folkelig mobilisering er enda viktigere i år
  • I København var stemningen “Nå eller Aldri!!” og da ble jo svaret “vel, aldri?” derfor er denne typen lingo litt lurt å unngå.
  • Det vil bli ekstra viktig å si nei til falske løsninger som “geoengineering”, “climate engineering” og “climate smart agriculture” ettersom f.eks sistnevnte er et begrep som kan romme både GMO og store monokulturer. Et eget blogginnlegg vil følge med en dypere forklaring av disse.
  • Kina og India vil innrapportere sine INDCs i løpet av kort tid, dette blir toneangivende og veldig spennende å se hvor de legger nivået sitt
  • Den internasjonale miljøbevegelsen fokuserer langsiktig og begrepet “netto null” (net zero) blir sentralt fremover. Dette er et begrep der resultatet skal være et karbonnøytralt budsjett, men måten man oppnår det på kan være heller tvilsom. For eksempel kan Norge fortsette med olje om en masse trær plantes et annet sted.
  • Likevel er et mål for COP at land skal være karbonnøytrale innen 2050
  • Hvilke prinsipper denne avtalen skal bygge på er et hett emne oppe til diskusjon
  • Det er mange store interesser med tilsvarende organisasjoner bak seg som vil fronte sakene sine på COP, og emner som biologisk mangfold, rettigheter for urbefolkning osv er punkter som det må kjempes for at blir beholdt i forhandlingsteksten
  • 1.oktober kommer den neste store forhandlingsteksten fra FN, og da vet vi mer hvor landet ligger nå.

Kort om TTIP

Mange har sikkert lest om eller blitt invitert til demonstrasjoner mot handelsavtalene TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og TISA (Trade in Services Agreement) i vår. For de som ikke har hørt om disse før, så er dette hemmelige frihandelsavtaler som potensielt kan strupe gode miljø og utviklingstiltak.

Organisasjonen Attac forklarer TTIP veldig godt med sine seks punkter: http://www.attac.no/stopp-ttip/

Her er de lett gjengitt:

  1. Dette er hemmelige avtaler
  2. Det dreier seg ikke om toll, men om et ønske om å omgå miljø og menneskerettighetslovgivninger – som er hovedgrunnen til at dette er grusomt
  3. Avtalene er et forsøk på å lage en mer lik lovgivning over mellom USA og EU, altså mer lettvint for store bedrifter å drive handel, men også lettere å se bort fra hensyn til miljø og arbeidslov
  4. Det er et løfte om et hemmelig lobbyråd for store selskaper til å forme avtalene, som i seg selv er skummelt
  5. Det kan vise seg at det ikke blir flere arbeidsplasser på tross av TTIP
  6. Grunnen til at dette påvirker Norge er fordi vi er med i EØS og EFTA

Norges Sosiale Forum har også gjort det enkelt ved å forklare TTIP i denne videoen på 7 minutter – http://www.globalisering.no/engasjerdeg . Det er mulig å skrive under etter du har sett filmen.

Etikkrådets rolle i oljefondet

Denne uka arrangerer Amnesty Jus Oslo Menneskerettighetsuka fra 2.-6.mars og i kveld var jeg på debatten «Etikkrådets rolle i forvaltningen av Oljefondet», i håp om å komme inn på temaer som oljesand og heller tvilsomme petroleumsprosjekter. Spørsmålene som skulle bli tatt opp var om vi egentlig fulgte de etiske retningslinjene vi har satt for oss selv og hvilke mål og ønsker norske myndigheter har for hvordan vi skal forvalte oljepengene. Er dette godt nok for miljø og menneskerettighets(fra nå forkortet MR) organisasjonene?

Amnesty var ordstyrer og ga en rask innføring i Etikkrådet:

  • Det er en 10 år gammel ordning
  • Gjelder for utenlandske selskaper
  • Våpen og tobakk skal ikke investeres i
  • Er et uavhengig råd som skal gi anbefalinger
  • Ble nylig flyttet til å ligge under Norges Bank
  • 60 selskaper har blitt utelukket
  • Oljefondet investerer i mer enn 9000 selskaper

Et tidligere styremedlem fra Etikkrådet fortalte at da Etikkrådet ble opprettet og Norge begynte å ekskludere uetiske selskaper ble disse rapportene lest langt utenfor Norges grenser og Norges normer ble spredd. Det ble også mye lettere å utelukke selskaper på miljøgrunner enn MR-grunner fordi miljøforurensning er lettere målbart. Et eksempel som ble gitt var gruvedrift. Der hadde både MR og miljøregler blitt brutt, men det letteste å ta dette på var miljøet, for at saken lettere skulle gå gjennom. Etikkrådet blir tatt seriøst fordi oljefondet som de rådgir utgjør i skrivende stund 6753 milliarder kroner, dette gir tyngde i forhandlinger.

Et diskusjonsmoment i panelet gikk på hvor etisk dagens rapporteringsordning faktisk var, da praksisen har vært sånn her:

  • Etikkrådet gjør egne undersøkelser av faktiske forhold i et utenlansk selskap
  • Etikkrådet finner noe uopprettelig snusk der det ikke er vilje til å legge om praksisen fra bedriftens side og en tilrådning blir da sendt til Oljefondet at vi burde trekke investeringene våre ut
  • Oljefondet har hittil vært underlagt Finandepartementet, og som en av paneldeltagerene sa «Finansdepartementet er ikke Finansdepartementet. De er regjeringen, de er Utenriksdepartementet..» forstått som = det er mye politikk i dette. Et konkret eksempel var en rørledning fra Uzbekistan til Kina av det kinesiske selskapet PetroChina som brøt både MR og miljøstandarder, men som representanten fra Etikkrådet sa «Noen ga noen i Kina en pris…» og med det ville ikke Norge forsure forholdet sitt til Kina ytterligere, så da trakk vi oss ikke ut av det kontroversielle selskapet likevel.

Et annen punkt som ble kritisert over hvordan ordningen fra Etikkrådet har vært, hvis målet skal være å få flere selskaper til å følge etiske linjer, i stedet for å bare få Oljefondet til å se bra ut – ved å ikke trekke oss ut, men ved å begå eierskapsutøvelse (å holde noen ansvarlige for investeringen du har gjort i dem) så kan man være med å gjøre en forskjell. Fra nyttår ble innrapporteringen overført fra Finansdepartementet til Norges Bank. Sånn ordningen fungerer nå skal det bare offentlig publiseres om forholdene er under den standarden som er satt for MR og miljø, og en tilrådning til Oljefondet må sendes. Dette fører ofte til mye negativ medieoppmerksomhet, det er veldig mye informasjon som skal på bordet før en slik tilrådning blir sendt, men nok til å forstå hvilken vei det går og dermed trekker ofte Norges Bank seg ut før dommen faller. På denne måten holdes Oljefondet «rent» for dårlige investeringer, men da får vi heller ikke påvirket de selskapene vi ønsker å påvirke i en positiv retning, som burde være det helt overordnede formålet; Norge har ikke noe større påvirkningsgrunnlag i utlandet enn via Oljefondet.

Et uutalt mål med disse innleggene er å holde de korte nok til at jeg har lyst til å skrive dem, og potensielle lesere har lyst til å lese dem, så jeg slutter her. Det var veldig mye å si om Etikkrådet og Oljefondet, og alt er nok ikke sagt enda. Om noen har lyst til å snakke statsobligasjoner er det fritt for å melde seg og holde debatten levende!

Retningslinjer for bloggen

Jeg har nå bestemt meg for språk og hvem jeg skriver for på denne bloggen og også dens formål 🙂

Publikum er miljøbevegelsen i Norge, eventuelt også for de som leser Skandinaviske  språk, for tematikken vil være oppdateringer fra alle klima og miljømøtene jeg deltar på, hovedsakelig i Oslo der jeg for tiden bor. Det er mye som skjer i klimaåret 2015 så en tid god som noen for de engasjerte til å spre det glade budskap. 

I kveld er det et arrangement om etikkrådets rolle i oljefondet, så første innlegg i denne nye serien kommer senere i kveld 🙂 

k(Lima)

I anledning at jeg allerede har denne bloggen – la oss snakke litt om klima. Målet fremover med denne bloggen er å drive opplysningsarbeid, fordi jeg synes det som angår klimaet og oppvarming av kloden angår oss alle. Men jeg har en teori om at mange fler gjerne kunne og ville vært engasjert, om de visste hvor kampen stod. Jeg er veldig engasjert i FN-klimaforhandlingene (heretter referert til som COPs = Conference of Parties) og målet mitt nå er å være brobrygger mellom høynivåes avgjørelsene om hva som skjer, og dem jeg kan nå ut til som kanskje bryr seg, og vil vite mer, eller dem som ikke bryr seg og burde vite mer.

Jeg er så heldig at jeg har hatt muligheten til å engasjere meg i miljøbevegelsen de siste 8 årene. Først gjennom Natur og Ungdom, som er et glimrende sted å samle kunnskap for unge idealister. Nå sitter jeg i klimautvalget til Spire, som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. I dag var jeg vi invitert til Klima- og miljødepartementet for å ha et dialogmøte der miljøbevegelsen kom med innspill til den norske delegasjonen som skal forhandle på det neste COP som starter i Lima om under to uker. Det var også en anledning for oss til å høre hva de norske delegasjonen hittil har valgt å prioritere.

En anbefalelse før jeg fortsetter – til alle som er blir litt gira av dette med klimaforhandlingene, og hvordan forgår det egentlig? Hva er strukturen? Skjer det ofte? Så vil jeg på det varmeste anbefale boken «Klimaspillet» av Bård Lahn http://www.flammeforlag.no/katalog/f178/ Den gir en så toppers innføring i klimaforhandlingene fra de siste par årene, 2007 (året da FNs klimapanel slapp sin 4. hovedrapport. Dette blir av mange sett på som et vendepunkt for klimaet) til veien frem mot Paris 2015, der COP21 vil være. Det er knyttet store forventninger til Paris i desember 2015 ettersom det er jobbet hardt med å etablere 2015 som det året der landene skal sette binnende mål for egne utslippskutt, og de globale utslippsnivåene kan synke. Nettopp derfor- siden neste år blir et så spennende år, så er det like greit å sette seg inn i dette først som sist, fordi utfallet av dette møtet kommer til å påvirke absolutt alle. Og når man vet det er noe som kommer til å påvirke deg, er det det jo fint å vite hva som skjer, og hvordan du selv eventuelt har mulighet til å bidra i den retning du føler er riktig.

Tilbake til dagens møter, for det var to. Først møttes ulike organisasjoner som er engasjert i klimasaken hos ForUM for Utvikling og Miljø (ForUM) til å se over et felles innspill fra ForUM til norske myndigheter og forhandlingsdelegasjonen før COP20 i Lima. Dette kan leses i sin helhet her: http://www.forumfor.no/assets/docs/141029-Innspill-fra-Forum-for-Utvikling-og-Miljø-til-norske-myndigheter-og-forhandlingsdelegasjonen-foran-UNFCCC-COP20-i-Lima.pdf Jeg synes man burde lese dette selv, fordi denne bloggen skal ikke være fordummende, for alle som vil har muligheten til å forstå dette. Men det kan være begrensninger i tid for hvor mye man rekker å lese på en dag, så kort oppsummert går den store overordnede tråden av anbefalelsespunktene på dette:
– INDCs (en hyppig brukt forkortelse i COP sammenheng for Intended Nationally Determined Contributions): Her ønsker ForUM at Norge skal implementere et tydelig informasjonsspråk i forbindelse med de nasjonale utslippskuttene alle land må foreta, så det ikke er rom for misforståelser, og også å sette et maksimalt nivå for utslippsreduksjoner for u-land (eller ikke-Annex 1-land som de refereres til i COP sammenheng. Dette er et skille laget i 1992 da Annex 1-land var OECD medlemmer, eller land i en økonomisk overgangsfase). I dette går Norge inn i en forsonende rolle, ettersom mange ikke-Annex 1 land er bekymret for at de andre sidene av klimaforhandlingene (som klimatilpassning i land der de allerede opplever konsekvensene av den globale oppvarmingen) ikke vil bli viet nok oppmerksomhet. Den forsonende rollen kommer av at mange vestlige land (Annex 1 land) oppfatter utslippskuttene som det viktigste å få på plass nå i Lima.

På det andre møtet i dag, det i Klima- og Miljødepartementet viste det seg at den norske delegasjonens mål var i stor overenstemmelse med dette målet. De fire hovedpunktene Norge nå jobber med for å få gjennomslag for i Lima er dette:
1. Tall må på bordet nå i Lima. (altså utslippsmål for landene)
2. Hva slags informasjon skal følge med utslippskuttene?
3. Norge forventer at FN må gjøre noe med disse tallene før Paris 2015.
4. Hvilken av veiene skal vi gå for å nå målet? Enten lange linjer med konkrete mål f.eks foreslo USA at de kunne være utslippsnøytrale i forhold til 1990-nivå i 2080, om de fikk lov til å gjøre det gradvis. Da kunne de sette mål om store kutt innen 2050. Men sånn det forhandlingssporet som har gått på utslippskutt har vært til nå, med korte og konkrete mål, har USA vært tydelige på at dette kan de ikke binde seg til. Den eneste måten USA, og med dem andre store utslippsland, kan binde seg til disse korte målene, er hvis formuleringene er vage. Dette er en diplomatisk håndtering som må løses.

Målet er ikke at disse tekstene skal være endeløse, men om du som leser har lest dette nå, så er du like ajour som miljøbevegelsen på hvor Norge står før Lima og COP20. Jeg håper på å kunne bruke denne bloggen fremover til å forklare ting som f.eks REDD forslaget og hvorfor det er kontroversielt, og andre konsepter som ofte dukker opp i mediene når klimaforhandlingene omtales.

Ha en kjempefin dag videre 🙂

On writers block and the joys of it all coming to an end

Right, so it’s been a month, and I have about a fortnight left of this master to finish things up. I think it’s going fairly good, but I still can’t really go into details on what I’m finding. What I can give however is a few, hopefully, useful advice when encountering writers block! Hurray! For all sorts of writing!

1. Have a cup of tea. Literally, a cup of Earl Grey with milk in it has saved lives. Not literally, clearly. But tea can work wonders. If you find yourself about to give up- go and give up! (And make yourself a cuppa’) – then go back to your writing, bring your tea, and lo and behold- writers block be gone!

2. Clean your desk! I had one day when I though “this is it. No more words will ever come” and then I gathered all the papers on the desk into one semi neat pile, and I could write again! (Admittedly not the hardest writers block out there, but this did the trick)

3. Think about the view you’re facing every time you look up, which, if you are still in the early stages, is a lot. I found that sitting in a room that overlooks three rooms and then windows are far too much distractions. I’ve at least found that views that either have a window overviewing nature for the day time, or a very tidy no-distractions desk for nighttime writing can result in hours on end of productive writing.

4. Clearly, find out early on whether you like to be surrounded be people and what noise level you are comfortable writing in. I have friends who needs other people to be present in order to produce, and friends who needs a minimum of background noise. Here everyone is individually different, in comparison to the earlier three advices, (haha), but in all seriousness- experiment! If writing in a busy cafe doesn’t do it, then maybe you need to be slightly more isolated.

5. Procrastinations. If you suddenly feel like washing the floor – I say do it! Just know that you’re not escaping what you’re meant to be doing. I’ve been writing my masters over the past 3 months of summer bliss and in addition to the practical matters you have to do, there’s been the temptations that follows having free will. But when on a tight schedule – there needs to be a bigger perspective. And this can be applied to almost any type of writing, how ever long your assignment might be- whether it’s masters length or shorter, you should always divide it up to smaller tasks. This way you can both achieve goals on a regular basis and see that little mile poles takes you further. This can probably be applied to other things than writing. But now the matters are drifting away from writers block help..

One thing I can say about my master in particular is that it’s been a pure delight working on the data collected from the interviews. I can absolutely recommend this process of writing a long term assignment – as long as you love what you are writing about. The topic cannot bore you, then you will encounter all writer blocks known to man. The most important part of your writing is the thinking and deciding that goes on before you even create the document intended for your masterpiece.

There now, this have been fairly applicable to many types of writing issues, I hope, but I will write at least twice again. Probably not before the master is handed in, again, it’s happening relatively soon, but when permission is given to talk talk about the topical matters, a mean of communicating this will be given. I could also write a blog post on what a roller coaster it can be, productivity wise, writing these longer assignments, but hopefully the few guidelines above could help to a certain degree to at least avoid the most unnecessary of the writers blocks. Two more advice springs to mind –

6. Talk to a friend about it. Just by describing why you are stuck and can never possibly write again may loosen up. Your friend or preferred trustee does not even need to be an expert in the area you are writing, it is actually preferable that he/she is unfamiliar with it. At least enough for you needing to explain things for both of you at a level where you both comprehend, and then – pow- it loosens up! Just like that and you realise how incredibly simple it really is, or at least can be. (Or at least I hope so!)

7. Mentors. Get one. Or more! It never hurts and for the bigger things when you are actually stuck for real it can be very relieving to have someone to bounce of ideas with- both to keep you contained within the assigned area you have chosen, but also because they are there to answer all the questions you might possible have! I haven’t written mine about writers block, at least not directly, but they have at least cured a fair few. I might put that in the ‘acknowledgement’ bit that is soon to come..

I’m sure there could be more, but as of right now, this is it.

Take care and I will update as soon as it make sense to do so.