Hvor er vi nå frem mot COP i Paris, desember

Paris-2015Jeg kommer til å dedikere en del plass på denne bloggen om COP relatert innhold i tiden fremover, og høyst sannsynlig også lime inn innlegg her som jeg gjesteblogger for andre om under forhandlingene i Paris.

Veldig kort introduksjon til emne – verdens ledere, miljøorganisasjoner, sivilsamfunn og andre samles til et nytt stort klimatoppmøte i Paris kalt COP 21 – Conference of the Parties. (Vi har i Spire laget en “Klimaforhandlingene på 1-2-3 den siste tiden, så når den er publisert på nett vil jeg vidreformidle den her) På dette årets COP er det lagt opp til å komme frem til en avtale, basert på en forhandlingstekst som fortsatt kuttes i, men som er ferdig skrevet. Dette skal legge grunnlaget for en internasjonal klimaavtale som skal gjelde i årene 2020-2030. Ved tidligere forhandlinger der man har forsøkt å komme frem til en avtale har det blitt forhandlet om et felles utslippskutt for alle land. I år har man derimot latt de ulike landene rapportere inn selv hvor mye hvert land planlegger å kutte i klimagassene frem mot 2030. Dette blir kalt INDC – Intended Nationally Determined Contributions. Norge la i mars frem sine INDCs og de ligger på 40% kutt innen 2030.

Jeg kommer nå fra et møte der de ulike miljøorganisasjonene i Norge som skal være tilstedet på COP har diskutert status quo og en oppsummering fra Naturvernforbundet lyder:

  • Ambisjonsnivået er for lavt med de utslippsmålene som er innrapportert på forhånd. Det er faktisk estimert at med de innrapporterte målene til verdens land vil vi ikke nå 2-gradersmålet
  • Dette gjør at folkelig mobilisering er enda viktigere i år
  • I København var stemningen “Nå eller Aldri!!” og da ble jo svaret “vel, aldri?” derfor er denne typen lingo litt lurt å unngå.
  • Det vil bli ekstra viktig å si nei til falske løsninger som “geoengineering”, “climate engineering” og “climate smart agriculture” ettersom f.eks sistnevnte er et begrep som kan romme både GMO og store monokulturer. Et eget blogginnlegg vil følge med en dypere forklaring av disse.
  • Kina og India vil innrapportere sine INDCs i løpet av kort tid, dette blir toneangivende og veldig spennende å se hvor de legger nivået sitt
  • Den internasjonale miljøbevegelsen fokuserer langsiktig og begrepet “netto null” (net zero) blir sentralt fremover. Dette er et begrep der resultatet skal være et karbonnøytralt budsjett, men måten man oppnår det på kan være heller tvilsom. For eksempel kan Norge fortsette med olje om en masse trær plantes et annet sted.
  • Likevel er et mål for COP at land skal være karbonnøytrale innen 2050
  • Hvilke prinsipper denne avtalen skal bygge på er et hett emne oppe til diskusjon
  • Det er mange store interesser med tilsvarende organisasjoner bak seg som vil fronte sakene sine på COP, og emner som biologisk mangfold, rettigheter for urbefolkning osv er punkter som det må kjempes for at blir beholdt i forhandlingsteksten
  • 1.oktober kommer den neste store forhandlingsteksten fra FN, og da vet vi mer hvor landet ligger nå.
Advertisements

k(Lima)

I anledning at jeg allerede har denne bloggen – la oss snakke litt om klima. Målet fremover med denne bloggen er å drive opplysningsarbeid, fordi jeg synes det som angår klimaet og oppvarming av kloden angår oss alle. Men jeg har en teori om at mange fler gjerne kunne og ville vært engasjert, om de visste hvor kampen stod. Jeg er veldig engasjert i FN-klimaforhandlingene (heretter referert til som COPs = Conference of Parties) og målet mitt nå er å være brobrygger mellom høynivåes avgjørelsene om hva som skjer, og dem jeg kan nå ut til som kanskje bryr seg, og vil vite mer, eller dem som ikke bryr seg og burde vite mer.

Jeg er så heldig at jeg har hatt muligheten til å engasjere meg i miljøbevegelsen de siste 8 årene. Først gjennom Natur og Ungdom, som er et glimrende sted å samle kunnskap for unge idealister. Nå sitter jeg i klimautvalget til Spire, som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. I dag var jeg vi invitert til Klima- og miljødepartementet for å ha et dialogmøte der miljøbevegelsen kom med innspill til den norske delegasjonen som skal forhandle på det neste COP som starter i Lima om under to uker. Det var også en anledning for oss til å høre hva de norske delegasjonen hittil har valgt å prioritere.

En anbefalelse før jeg fortsetter – til alle som er blir litt gira av dette med klimaforhandlingene, og hvordan forgår det egentlig? Hva er strukturen? Skjer det ofte? Så vil jeg på det varmeste anbefale boken «Klimaspillet» av Bård Lahn http://www.flammeforlag.no/katalog/f178/ Den gir en så toppers innføring i klimaforhandlingene fra de siste par årene, 2007 (året da FNs klimapanel slapp sin 4. hovedrapport. Dette blir av mange sett på som et vendepunkt for klimaet) til veien frem mot Paris 2015, der COP21 vil være. Det er knyttet store forventninger til Paris i desember 2015 ettersom det er jobbet hardt med å etablere 2015 som det året der landene skal sette binnende mål for egne utslippskutt, og de globale utslippsnivåene kan synke. Nettopp derfor- siden neste år blir et så spennende år, så er det like greit å sette seg inn i dette først som sist, fordi utfallet av dette møtet kommer til å påvirke absolutt alle. Og når man vet det er noe som kommer til å påvirke deg, er det det jo fint å vite hva som skjer, og hvordan du selv eventuelt har mulighet til å bidra i den retning du føler er riktig.

Tilbake til dagens møter, for det var to. Først møttes ulike organisasjoner som er engasjert i klimasaken hos ForUM for Utvikling og Miljø (ForUM) til å se over et felles innspill fra ForUM til norske myndigheter og forhandlingsdelegasjonen før COP20 i Lima. Dette kan leses i sin helhet her: http://www.forumfor.no/assets/docs/141029-Innspill-fra-Forum-for-Utvikling-og-Miljø-til-norske-myndigheter-og-forhandlingsdelegasjonen-foran-UNFCCC-COP20-i-Lima.pdf Jeg synes man burde lese dette selv, fordi denne bloggen skal ikke være fordummende, for alle som vil har muligheten til å forstå dette. Men det kan være begrensninger i tid for hvor mye man rekker å lese på en dag, så kort oppsummert går den store overordnede tråden av anbefalelsespunktene på dette:
– INDCs (en hyppig brukt forkortelse i COP sammenheng for Intended Nationally Determined Contributions): Her ønsker ForUM at Norge skal implementere et tydelig informasjonsspråk i forbindelse med de nasjonale utslippskuttene alle land må foreta, så det ikke er rom for misforståelser, og også å sette et maksimalt nivå for utslippsreduksjoner for u-land (eller ikke-Annex 1-land som de refereres til i COP sammenheng. Dette er et skille laget i 1992 da Annex 1-land var OECD medlemmer, eller land i en økonomisk overgangsfase). I dette går Norge inn i en forsonende rolle, ettersom mange ikke-Annex 1 land er bekymret for at de andre sidene av klimaforhandlingene (som klimatilpassning i land der de allerede opplever konsekvensene av den globale oppvarmingen) ikke vil bli viet nok oppmerksomhet. Den forsonende rollen kommer av at mange vestlige land (Annex 1 land) oppfatter utslippskuttene som det viktigste å få på plass nå i Lima.

På det andre møtet i dag, det i Klima- og Miljødepartementet viste det seg at den norske delegasjonens mål var i stor overenstemmelse med dette målet. De fire hovedpunktene Norge nå jobber med for å få gjennomslag for i Lima er dette:
1. Tall må på bordet nå i Lima. (altså utslippsmål for landene)
2. Hva slags informasjon skal følge med utslippskuttene?
3. Norge forventer at FN må gjøre noe med disse tallene før Paris 2015.
4. Hvilken av veiene skal vi gå for å nå målet? Enten lange linjer med konkrete mål f.eks foreslo USA at de kunne være utslippsnøytrale i forhold til 1990-nivå i 2080, om de fikk lov til å gjøre det gradvis. Da kunne de sette mål om store kutt innen 2050. Men sånn det forhandlingssporet som har gått på utslippskutt har vært til nå, med korte og konkrete mål, har USA vært tydelige på at dette kan de ikke binde seg til. Den eneste måten USA, og med dem andre store utslippsland, kan binde seg til disse korte målene, er hvis formuleringene er vage. Dette er en diplomatisk håndtering som må løses.

Målet er ikke at disse tekstene skal være endeløse, men om du som leser har lest dette nå, så er du like ajour som miljøbevegelsen på hvor Norge står før Lima og COP20. Jeg håper på å kunne bruke denne bloggen fremover til å forklare ting som f.eks REDD forslaget og hvorfor det er kontroversielt, og andre konsepter som ofte dukker opp i mediene når klimaforhandlingene omtales.

Ha en kjempefin dag videre 🙂